I utgangspunktet utløser ikke oppsetting av viltkamera i registreringsøyemed krav om melding til Datatilsynet etter personopplysningslovens regler. Det er bare personovervåkning som omfattes av nevnte lov. Normaltilfellene vil derfor være at bruk av viltkamera med bevegelsessensor, ikke kommer i konflikt med eller oppleves som en krenkelse av personvernet.Da det ofte stilles spørsmål om bruk av viltkamera, gis det her en grundigere redegjørelse for hvordan regelverket om bruk av viltkameraer skal forstås. Personopplysningsloven kapittel VII regulerer bruk av fjernsynsovervåking. Det vises til Datatilsynets nettsider og veileder når det gjelder regelverk og bruk av kameraovervåking rent generelt, se www.datatilsynet.no. I denne sammenheng gås det derfor ikke nærmere inn på hvilke plikter som gjelder når bestemmelsene om fjernsynsovervåking kommer til anvendelse. I det som følger rettes fokuset mot det mer spesielle knyttet til temaet viltkamera og personopplysningsloven/ fjernsynsovervåking.
Viltkamera og personopplysningslovens bestemmelser om fjernsynsovervåking
I en vurdering av lovlighet og om bestemmelsene i personopplysningsloven kommer til anvendelse, er særlig to aspekter viktige: Det ene er formålet med tiltaket. Det andre er hvorvidt opplysningene som innsamles og brukes anses som personopplysninger, det vil si opplysninger om mennesker som kan identifiseres. Definisjonen «personopplysning» er nærmere definert i personopplysningslovens § 2 -1. For at bestemmelsene for fjernsynsovervåking skal komme til anvendelse, må overvåkingen innebære en behandling av personopplysninger. Enkelte misforstår, eller feilaktig antar, at det er ulike regler for bruk av forkjellige kameraer, eksempelvis vanlige overvåkingskameraer, web-kameraer, «action-cameraes», viltkameraer og så videre.Selv om et viltkamera ut fra sitt primære bruksfelt er ment for å samle inn informasjon om dyr, kan også viltkamera bli brukt som personovervåking.Hvis hensikten med bruken av viltkameraene er relatert til mennesker, vil regelverket gjelde med de krav som settes der, på samme måte som om det ville gjort ved bruk av alminnelige overvåkingskameraer. Typiske eksempler på formål kan være at overvåkingen skal fungere preventivt mot innbrudd eller hærverk, skaffe bilder som kan gi grunnlag for identifisering (eksempelvis av gjerningsmenn), samt holde oversikt over hvem som er i et område. Selv om overvåkingskameraene rettes mot fysiske objekter, er den egentlige hensikten knyttet til mennesker og adferd.Når det gjelder automatisert bildetaking, løpende opptak og/eller monitorering av bilder i sann tid, er det mest naturlig å se dette opp mot personopplysningslovens bestemmelser for fjernsynsovervåking, definert i lovens § 36: «Med fjernsynsovervåking menes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåkingved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende fjernsynskamera, fotografiapparat eller liknende apparat. I enkelte tilfeller kan behandlingen av bilder/film falle utenfor definisjonen av fjernsynsovervåking, men likevel innenfor hva personopplysningsloven regulerer. Behandlingen må i så fall følge lovens alminnelige bestemmelser. I praksis er lovens bestemmelser ofte vanskeligere å etterleve enn de krav som følger av særreguleringen for fjernsynsovervåking. Det gås derfor ikke noe nærmere inn på dette alternativet her. At det tas bilder eller film ved hjelp av bevegelsessensor vil forstås som «automatisk virkende».
Teknisk løsning og krav til informasjonssikkerhet
Selv om kameratypen ikke har betydning for om bestemmelsene gjelder eller ikke, kan den tekniske løsningen ha betydning for om regelverket i det hele tatt lar seg etterleve. Etter det Datatilsynet forstår, har mange viltkameraer en lagring av billedmaterialet sammen med, eller i selve kameraet (internminne, minnekort, USB minnepenn). Har overvåkeren ikke kontroll over viltkameraet, kan hvem som helst ta de lagrede bildene og/ eller film (eventuelt sammen med hele kameraet). En slik informasjonssikkerhet ved behandling av personopplysninger vil anses utilstrekkelig. Usikret oppbevaring av billedopptak fra fjernsynsovervåking er i strid med regelverket. Personopplysningslovens alminnelige krav til informasjonssikkerhet gjelder også for fjernsynsovervåking. Det vises til personopplysningsforskriftens § 8 – 2 og personopplysningslovens § 13 med utfyllende bestemmelser i forskriftens kapittel 2.[caption id="attachment_7073" align="alignnone" width="740"] Foto: Viltkamera, v/Erlend Stengrundet, Trysil.[/caption]
Råd og vurderinger – tradisjonell bruk av viltkamera – bilder av dyr
Overvåkingsbilder av dyr faller utenfor hva personopplysningsloven regulerer, og det alene innholder ingen personvernproblematikk. Men selv når viltkamera er tenkt brukt i tråd med hva navnet skulle tilsi, kan det likevel føre til at det tas bilder av mennesker. Med et viltkamera ute i skog og mark er det vanskelig å gardere seg fullstendig mot dette. Ikke alle velger stier eller ofte brukte traseer, og selv på utilgjengelige steder, vil folk kunne bevege seg. Disse problemene lar seg heldigvis avhjelpe rent praktisk. Brukeren av viltkameraet både kan og bør treffe tiltak for å unngå at det innsamlede billedmaterialet blir personopplysninger. Her vil plasseringen av kameraet og skilt være gode virkemidler. Opplysningsskilt om at det står utplassert et viltkamera, er egnet til å varsle personer som ellers uforvarende og uvitende ville blitt tatt bilde av. Informasjonen gjør det også mulig for en person å gå rundt stedet.Viltkameraer bør ikke settes på stedet hvor det er sannsynlig at mennesker vil gå. Å plassere et viltkamera i tilknytning til stier, er åpenbart uheldig.En overvåking som kun har til hensikt å innsamle opplysninger om dyr, og hvor det er truffet tiltak som sikrer at dette også blir resultatet, vil Datatilsynet anse for å falle utenfor personopplysningslovens virkeområde. Skulle det likevel bli tatt bilde av mennesker, må den ansvarlige naturligvis slette dette umiddelbart.
Overvåkingsformål knyttet til både dyr og mennesker
Fra veiledningsarbeidet kjenner Datatilsynet til at enkelte godt kan tenke seg å bruke viltkamera til et formål som både vedrører dyr og mennesker samtidig. En slik bruk kan ikke sidestilles med kun å overvåke dyreferdsel. Et nærliggende eksempel vil være at viltkameraene settes ut både for å få bilder av dyr og eventuelle personer som jakter ulovlig på området. I et slikt tilfelle vil bestemmelsene for fjernsynsovervåking komme til anvendelse, slik Datatilsynet ser det.En annen mulighet er at kameraene, parallelt med å ta bilder av dyr, skal gjøre det mindre attraktivt å benytte et område, eksempelvis for å få folk til å gå andre steder. Dette er et eksempel på at overvåkingen også er ment rettet mot mennesker og adferd, som i prinsippet ikke er ulikt et preventivt formål, hvor man også ønsker å forhindre en type adferd.Hvis personopplysningslovens bestemmelser kommer til anvendelse, skal det mye til for at en overvåking i skog og mark kan anses som nødvendig og forsvarlig i en avveining av interesser. Det vil være en uønsket utvikling om bruk av friluftsområder blir underlagt kameraovervåking.
Det vil ikke være i strid med personopplysningsloven dersom plassering av det aktuelle kamera skjer:
• I områder med liten eller ingen allmenn ferdsel • Installasjonen plasseres og innrettes slik at den bare fanger opp registreringer på et svært begrenset område • Eventuelle personer som blir fanget opp av billedmaterialet er vanskelig eller umulig å identifisere
Men hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret, blant annet ut fra følgende momenter:
• Er det stor fare for at kameraet fanger opp menneskelig aktivitet? • Kan enkeltpersoner i så fall lett identifiseres på eventuelt billedemateriale? • Vil plassering skje ved lokalitet det kan forventes mye og jevnlig ferdsel av personer?Dersom man kan svare bekreftende på et eller flere av disse 3 spørsmål, kan det være tale om personovervåkning som indikerer at man er innenfor personopplysningslovens virkeområde.
Håndtering av bildemateriale:
• Alt bildemateriale med personer som ufrivillig har blitt fotografert skal slettes umiddelbart.Oppsetting av viltkamera krever grunneiers samtykke. Kameraet bør alltid merkes med eiers navn og telefonnr.