Skrantesjuke er dødelig for hjortedyr, men det er aldri påvist smitte til mennesker, verken fra levende dyr eller kjøtt.Mattilsynet vil likevel hente inn alle deler av dyret for å få det destruert eller levert til Veterinærinstituttet for videre undersøkelser.
Ulike varianter av skrantesjuke
Det finnes ulike varianter av skrantesjuke, en smittsom variant (klassisk) og en annen variant som trolig kan oppstå spontant i eldre dyr (atypisk).Tidligere er det funnet klassisk skrantesjuke hos villrein i Nordfjella og på Hardangervidda. Atypisk skrantesjuke er funnet på elg og hjort ulike steder i landet, og på elg i Sverige og Finland.
Viktig å ta prøver
Jegere, og andre som bidrar med å sende inn prøver, gjør en god og viktig innsats i arbeidet med å kartlegge sykdommen.Det er viktig at de sender inn prøver både av hjerne og lymfeknuter fra dyret. I et tidlig stadium av klassisk skrantesjuke kan man kun påvise smittestoffet i lymfeknuter, mens i atypiske tilfeller er det kun påvist smittestoff i hjernen. Derfor er det viktig å få prøve av både hjerne og lymfeknute til undersøkelse.Det er også viktig at merking og registrering av prøven gjøres rett, så vi kan spore dyret og avsender dersom prøven viser seg å være positiv.
Meld fra om du ser syke eller døde hjortedyr
Siden 2016 er over 170.000 hjortedyr testet for skrantesjuke.Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i skog og mark, og som ser syke eller døde hjortedyr, til å melde fra til Mattilsynet eller kommunen.Symptomer på skrantesjuke er avmagring, hyppig urinering og unormal oppførsel, f.eks. at dyr ikke skyr mennesker.Du kan lese mer om skrantesjuke og prøvetaking på hjorteviltportalen.Les også saken "Veterinærinstituttet har påvist skrantesjuke hos ei elgku i Trøndelag"