Jaktrapportering
Jakte på villsvin?
Villsvin kan jaktes hele året i hele landet. Sugger med diende unger er fredet, men ungene kan felles. I perioden september til mars vi det vanligvis være trygt å felle voksne hunndyr, fordi de normalt sett ikke har diende unger i denne perioden.
For å jakte villsvin må du ha betalt jegeravgift, ha godkjent storviltprøve og fått tillatelse fra grunneier.
Det er åpnet for bruk av kunstig lys ved åtejakt på villsvin og ved bruk under jakt på villsvin i åpent terreng, samt under ettersøk av villsvin.
Det er forbudt å legge ut fôr til villsvin i Norge, men bruk av åte er tillatt. Åte regnes som en så liten mengde fôr at dette konsumeres av villsvin i løpet av et døgn.
Villsvin i Norge
Villsvin regnes som en fremmed art i Norge, og miljøforvaltningen ønsker å begrense bestanden. Målet er å ha færrest mulig villsvin, spredt ut over et minst mulig område.
Villsvinet (Sus scrofa) har igjen blitt en del av vår fauna etter at det ble utryddet for over 1 000 år siden. Villsvin har innvandret fra Sverige ganske nylig og etablert seg langs svenskegrensa sør i Norge.
Villsvin er uønsket i norsk natur
I Norge er villsvin definert som en fremmed art, og den er vurdert av Artsdatabanken til å utgjøre høy økologisk risiko. I Sverige har bestanden økt raskt siden 1990-tallet, og villsvin anses der som en naturlig forekommende art. Den svenske bestanden ble estimert til 300.000 individer i 2019.
Regjeringen frykter at villsvin kan overføre sykdommer fra villsvin til tamsvin, og at arten har et stort skadepotensial på jord- og skogbruk.
Det er uvisst om villsvin kan føre til negative konsekvenser på lokale arter. Foreløpig finnes det lite kunnskap om hvordan villsvinet påvirker nordisk natur.
Dyrene er svært tilpasningsdyktige og har stort spredningspotensial. Uten tiltak som kontrollerer vekst og utvikling vil villsvinpopulasjonen trolig dobles hvert tredje år, og spres i lavlandet langs kysten opp til Trøndelag, konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i sin rapport (Wild Boar population growth and expansion – Implications for biodiversity, food safety and animal health in Norway, VKM Report 2018:14).
Derfor er arten uønsket i norsk natur. Målet for regjeringen er færrest mulig villsvin, spredt ut over et minst mulig område.
Villsvinforvaltning
Overvåking av villsvin
Fakta om villsvin
Villsvin er nattaktive, og kan bevege seg over store områder. Vanligvis er de sky overfor mennesker.
Hunnene lever i flokker som ledes av en eldre hunn. Hannene forlater gruppa når de er rundt ett år gamle. De lever stort sett alene utenom brunsttida, men kan også danne mindre grupper.
Villsvin formerer seg raskt og blir kjønnsmodne allerede 10 måneder gamle. I produktive områder kan villsvin få unger hele året, men de fleste fødes i løpet av våren. Tre til åtte unger i hvert kull er vanlig, avhengig av mattilgangen.
Villsvin spiser det meste, og graver i bakken etter mat. Fortrinnsvis planter, men også sopp, fugler, mindre pattedyr og insekter.
Forvaltning av villsvin
På oppdrag fra regjeringen utarbeidet Miljødirektoratet og Mattilsynet i 2019 en felles handlingsplan for å bekjempe villsvin i Norge. De viktigste tiltakene er:
bestandsovervåking: Kartlegge forekomst og antall av villsvin
helseovervåking: Løpende kartlegging av helsetilstanden og forekomst av sykdommer og parasitter i villsvin
tiltak for å øke jakteffektivitet
informasjon om hva vi alle kan gjøre for å motvirke faren for at villsvin tar med seg og sprer sykdom.
Les mer om forvaltning av villsvin på Miljødirektoratets nettsider
Registrer skutt villsvin i Hjorteviltregisteret
Fra 2023 kan du som jeger registrere skutte villsvin i Hjorteviltregisteret. Logg inn med jegernummer og registrer det felte dyret i kommunen der du har jaktet. I Hjorteviltregisteret får du en fullstendig oversikt over dine felte villsvin og et ferdig utfylt godtgjørelsesskjema.
Jegere som sender inn fullstendige prøvesett fra villsvin felt under jakt i Norge, til Veterinærinstituttet, kan få godtgjørelse. Mattilsynet administrer ordningen og betaler ut godtgjørelse til jegerne.
Prøvetakingen vil samlet gi bedre informasjon om helsetilstanden hos villsvin og bidra til å kartlegge antall og utbredelse.
NINA samler møkkprøver og vevsprøver fra villsvin som blir felt under jakt og fra fallvilt av villsvin. Denne innsamlingen er koordinert med Veterinærinstituttets innsamling av prøver for helseovervåking av de samme dyrene.
Møkkprøvene brukes i genetiske analyser (DNA-strekkoding) for å undersøke villsvinets diett. Målet er å få mer kunnskap om hva villsvin i ulike områder spiser, og om innslaget av jordbruksvekster i dietten. Vevsprøvene blir benyttet til genetiske analyser som kan fremskaffe kunnskap om slektskap og genetisk likhet hos villsvin i ulike områder.
Vilthelse, sykdommer og parasitter hos villsvin
Veterinærinstituttet og Mattilsynet samarbeider om et overvåkningsprogram på villsvin i Norge, der målet er å kartlegge forekomst av smittestoff som kan overføres mellom dyr og til mennesker.
Blant annet frykter man at afrikansk svinepest skal spre seg til Norge. Det er en alvorlig smittsom virussykdom hos svin, inkludert villsvin, med høy dødelighet.
Helseovervåking villsvin (Veterinærinstituttet)