Registrere
Viktige datoer
14 dager etter endt jakttid: Jaktleder/valdansvarlig skal rapportere sett elg og sett hjort til kommunen
30 dager etter endt jakttid: Kommunen skal registrere sett elg og sett hjort i Hjorteviltregisteret
Jegernes viktige bidrag
Jegernes observasjoner er et av de viktigste bidragene til overvåkning og forvaltning av hjorteviltet. Målrettet hjorteviltforvaltning krever innsamling av fortløpende informasjon om bestandstetthet og -struktur i kombinasjon med effektiv høsting. I Norge er det jegerne som utfører disse oppgavene for elg og hjort.
Hvert år felles det 70–80 000 hjort og elg under jakta og samtidig samles det inn data på antall observerte dyr og deres fordeling i kjønns- og alderskategorier. Disse observasjonene, kalt sett hjort og sett elg, benyttes til å lage ulike bestandstall (indekser). Disse forteller oss noe om tettheten av dyr, kalveproduksjon med mer. Indeksene benyttes som beslutningsgrunnlag i den lokale viltforvaltningen.
Registrering av sett elg og sett hjort
Innsamling og systematisering av jegerobservasjoner skjer enten elektronisk via www.hjorteviltregisteret.no, eller på appen Sett og skutt. Alternativt kan papirskjema sendes til kommunen.
Sett hjort- og sett elg-observasjoner føres på jaktfeltnivå, og det er jaktleder som har ansvar for å registrere data eller delegere dette ansvaret til andre. Målet er å registrere antall hjort og elg som observeres og felles under jakta, fordelt på alder og kjønn. Rapporteringen av sett elg og sett hjort bør skje fortløpende under jakt, og senest 14 dager etter siste jaktdag.
Hva med villrein og rådyr?
For rådyr og villrein samles det ikke inn jegerobservasjoner på lik linje som for elg og hjort. Villrein og rådyr har annen adferd, andre biologiske forutsetninger, samt at jakta er organisert annerledes. Innsamling og bruk av jegerobservasjoner er imidlertid forsøkt gjennomført på rådyr i noen små avgrensa områder, men synes ikke å være gjennomførbart som en generell metode.
Hvordan registrere sett hjort ved solojakt?
Dersom jakta ikke er organisert i jaktlag, men flere jakter alene på samme jaktfelt – såkalt enkeltmannsjakt – kan hver enkelt registrere sett elg og sett hjort i Hjorteviltregisteret eller i appen Sett og skutt. Det er altså mulig å registrere flere skjema på samme jaktfelt og for samme dato. Registeringene slås sammen før det lages indekser av disse som kan hentes ut i Hjorteviltregisteret.
Kommunen registrerer observasjonene i Hjorteviltregisteret
Det er den enkelte kommune som har ansvaret for at observasjonene kommer inn i Hjorteviltregisteret. Når jaktleder leverer disse via Hjorteviltregisteret registreres dataene automatisk, og kommunen skal se over og godkjenne dem. Dette letter kommunens arbeid. Papirskjema må kommunen selv legge inn.
Kommunen skal godkjenne eller registrere sett elg og sett hjort i Hjorteviltregisteret, jamfør hjorteviltforskriften § 33 om bruk av Hjorteviltregisteret. Dette bør gjøres senest 14 dager etter endt jakt.
Hva forteller sett elg og sett hjort oss?
Sett elg- og sett hjort-registeringene gir oss ulike indekser som forteller noe om utviklingen i en bestand. De vanligste bestandsindeksene er:
Tetthet: sett elg/hjort per jegerdagsverk eller jegertime. I en overgangsperiode bør felt elg/hjort per jegerdag benyttes.
Kjønnssammensetning: sett hunn per hann (dyr over ett år).
Rekrutteringsrater: sett kalv per hunn. For elg brukes også indeksene sett kalv per kalvku (tvillingrate) og andel kyr med kalv.
Alderssammensetning: sett spissbukk per bukk (kun hjort).
Når man studerer disse bestandsindeksene bør man se på utviklingen over tid. For eksempel sier ikke sett elg per jegerdagsverk noe om hvor mange elger som faktisk finnes, men vi kan si om tettheten øker eller synker med årene.
Se utviklingen for din lokale bestand
I Hjorteviltregisteret kan du se utviklingen i for eksempel sett hjort per jegerdagsverk over en femårsperiode for jaktfelt, vald, kommune eller fylke.
Sett elg og sett hjort registreres på jaktfeltnivå, og gir derfor lite detaljert data for de ulike bestandsindeksene. Ved å se på data som omfatter et større område får en et mer presist bilde på bestandsutviklingen.