Jaktrett
Retten til jakt og fangst ble ved jaktloven av 20. mai 1899 lagt til grunneieren. Denne retten er videreført både i jaktloven av 1951 og viltloven av 1981. Det er likevel ikke slik at grunneieren eier noen av de dyrene som befinner seg på eiendommen, ei heller om disse dyrene skulle være hjortevilt.
Denne retten er videreført både i jaktloven av 1951 og viltloven av 1981. Det er likevel ikke slik at grunneieren eier noen av de dyrene som befinner seg på hans/hennes eiendom, ei heller om disse dyrene skulle være hjortevilt.
Jaktrett innebærer retten til å felle en eller flere individer av de artene det er lovlig jakt på, og innenfor de rammebetingelsene som framgår av lover og forskrifter. Under lovlig jakttid for elg, hjort og villrein disponerer grunneieren (eller den som besitter jaktretten) retten til å felle et gitt antall dyr av bestemt kjønn og alder for den aktuelle arten. For rådyr er det kun retten til et gitt antall dyr.
Han eller hun kan imidlertid ikke under noen omstendigheter peke på noen av de dyra som går på eiendommen og utbasunere; «Den er min!». Den uttalelsen har kun gyldighet for de dyra som henger i vedkommendes slaktebod og som er lovlig felt.
Hjorteviltforskriften er et sentralt dokument i denne sammenhengen, og lister hvilke betingelser som skal være oppfylt for å få tildelt fellingstillatelse.
Jaktrettshaverne har ansvaret for organisering og tilrettelegging av jaktutøvelsen. De har også et betydelig ansvar for bestandsplanleggingen gjennom utarbeidelse og gjennomføring av avskytingsplaner, og ikke minst koordinering med tilgrensende vald.
Tellende areal
Begrepene tellende areal og minsteareal er byggesteinene i den kommunale forvaltningen. Tellende areal er det arealet innenfor valdet som legges til grunn ved tildeling av fellingstillatelser. Det tellende arealet i et vald er summen av arealtyper som regelmessig benyttes av hjorteviltarten.
Disse arealtypene skal være egnet til å dekke artens grunnleggende behov for mat, skjul og områder for reproduksjon. Det er kommunen som godkjenner tellende areal for rådyr, elg og hjort, mens villreinnemnda godkjenner tellende areal for villrein.
For rådyr, elg og hjort regnes hovedsakelig skog og arealer av myr under skoggrensa som tellende areal. Med skog menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Også andre arealtyper av stor betydning for vedkommende art kan godkjennes som tellende areal for rådyr, elg og hjort. Dette kan for eksempel være deler av fulldyrka mark, vierområder eller liknende.
For villrein er hovedregelen at alt areal over skoggrensa er tellende areal. Også skogområder som brukes regelmessig av villrein kan regnes som tellende areal. Vann og isbre over 500 dekar skal ikke regnes med.
Areal som tidligere var brukt av hjortevilt, men som blir omdisponert slik at det ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart – for eksempel areal brukt til hytteutbygging – skal trekkes fra det tellende arealet. Dette gjelder også områder som villreinen ikke lenger benytter fordi menneskelig påvirkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein.
Minsteareal
Minsteareal benyttes av kommunen for å regulere antallet fellingstillatelser for elg, hjort og rådyr. For at kommunen skal kunne tildele et vald én fellingstillatelse av en bestemt art, må det aktuelle valdet ha et tellende areal som minimum tilsvarer minstearealet for denne arten.
Tilsvarende betyr dette også at et område må ha et tellende areal som er minst like stort som minstearealet for å bli godkjent som vald. For elg, hjort og rådyr fastsettes minstearealet av kommunen gjennom forskrift.
Normalt er det ett minsteareal per kommune for hver art. Det kan imidlertid fastsettes forskjellige minsteareal i ulike deler av en kommune hvis det er vesentlig forskjell på beitegrunnlag, bestandstetthet eller skadepress. Ingen forskrifter er gjeldende før de er kunngjort i Lovdata, hvilket innebærer at enhver kan finne ut minstearealet for sin kommune ved å søke på Lovdata sine nettsider.
For villrein regnes minstearealet ut etter at villreinnemnda har vedtatt den årlige fellingskvoten. Minstearealet regnes ut ved å dele villreinområdets tellende areal med den fastsatte fellingskvoten. Dersom det er fastsatt egne fellingskvoter for ulike geografiske soner innen villreinområdet regnes det ut forskjellige minsteareal for disse sonene.
Vald
Et vald er den minste geografiske og juridiske enheten som kan tildeles fellingstillatelse fra kommunen eller villreinnemnda. Valdet kan inneholde andre arealtyper enn tellende areal, men det er altså kun størrelsen på det tellende arealet som ligger til grunn for tildeling av fellingstillatelser.
Innad i et vald kan jaktrettshaverne jakte på både tellende areal og annet areal, så lenge jakta foregår sikkerhetsmessig forsvarlig og i tråd med offentlige bestemmelser. Et av kriteriene for at et vald skal bli offentlig godkjent er at det er sammenhengende og har en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter.
Eiendommer der jaktrettshaveren ikke har stilt sin jaktrett til disposisjon, kan godtas innenfor valdets yttergrenser så lenge det ikke bryter med kriteriene nevnt ovenfor. En slik «innskutt» eiendom regnes ikke som en del av valdets areal, og det kan ikke utøves jakt der.
Bestandsplaner
Det er et overordnet mål at all forvaltning av hjortevilt skal skje etter en plan. For elg og hjort kan kommunene godkjenne bestandsplaner for en planperiode på inntil 5 år. Målet med bestandsplaner er en mer målrettet forvaltning der jaktrettshaverne får en større del av ansvaret for forvaltningen enn ved tradisjonell tildeling fra kommunene.
Disse kan søke om godkjenning av bestandsplaner: De som kan søke om godkjenning av bestandsplan er vald og sammenslutninger av vald, såkalte bestandsplanområder (se neste avsnitt), med godkjent areal på minimum 20 ganger minstearealet for jakt på den aktuelle arten.
Her finner du søknadsskjema for godkjenning av bestandsplanområde.
Ny kunnskap om elgens og hjortens områdebruk, avdekket gjennom ulike GPS-baserte merkeprosjekter, viser at mange av dyrene bruker store områder gjennom året. Mange steder krysser dette kommunegrenser og eksisterende valdgrenser. Gjeldende valdstruktur er derfor mange steder ikke hensiktsmessig for å kunne drive en planbasert bestandsforvaltning av disse artene.
Hva er et bestandsplanområde?
Bestandsplanområde er et nytt begrep, innført i hjorteviltforvaltningen med forskrift om forvaltning av hjortevilt i 2012.
Dette er innført for å gjøre det enklere å få til store nok områder til å forvalte størstedelen av en hjorteviltbestand samlet gjennom bestandsplaner uten at valdene må slå seg sammen. Et bestandsplanområde kan bestå av to eller flere vald som samarbeider om en felles bestandsplan. Samarbeidet skal være forpliktende, og det bør utarbeides vedtekter for bestandsplanområdet.
Bestandsplanområde og vald kan krysse både kommune- og fylkesgrenser. I slike tilfeller er det den kommunen der størstedelen av det godkjente arealet ligger som administrerer valdet eller bestandsplanområdet.
Bestandsplaner skal ha en målsetting
Bestandsplaner skal inneholde en målsetting for hvordan man ønsker bestandsutviklingen i planperioden. Målene i planen må være i samsvar med det kommunale målet for at kommunen skal kunne godkjenne planen.
For at planen skal kunne evalueres, må målene for bestandsutvikling være så konkrete og målbare som mulig. Her er indekser fra sett elg- og sett hjort-registreringer det verktøyet man i dag har for å kunne se endringer i bestandene. Jaktfeltene og valdene har derfor en viktig oppgave i å sikre god kvalitet på disse registreringene.
Plan for avskyting
Bestandsplanen skal inneholde en plan for den årlige avskytingen. Denne skal vise hvordan man planlegger den årlige avskytingen fordelt på ulike kjønn- og aldersgrupper. Ofte vil det være naturlig å spesifisere en minimumsprosent for de yngre alders- og kjønnskategoriene og en maksimumsprosent for de eldre kategoriene.
For bestandsplanområdene (to eller flere vald) skal planen for avskyting også vise hvordan avskytingen skal fordeles mellom valdene som inngår i området. Hvordan man planlegger avskytingen må samsvare med målene man har satt for bestandsutviklingen.
Tildeling og avskyting
Vald og bestandsplanområder med godkjent bestandsplan får tildelt fellingstillatelsene for hele planperioden samlet som valgfrie dyr. For bestandsplanområdene blir tillatelsene tildelt de enkelte valdene i samsvar med planen for avskyting.
Man kan likevel flytte fellingstillatelser mellom valdene innenfor bestandsplanområdet når det foreligger skriftlig avtale om det. Slik avtale kan være en del av vedtektene til bestandsplanområdet.
Avskytingen skal gjennomføres i samsvar med planen, og dersom det for valdet eller bestandsplanområdet samlet blir vesentlige avvik fra den planlagte avskytingen, kan kommunen trekke tilbake godkjenningen av planen.
Med bestandsplan er jaktrettshaverne langt friere til å styre uttaket enn ved tradisjonell tildeling av tillatelser fra kommunen. Dette kan for eksempel være å øke uttaket i områder med mye beiteskader eller påkjørsler.
Hjorteviltjakt og privatrettslige spørsmål
Hjorteviltforskriften har en rekke bestemmelser om jakt på hjortevilt. Det er likevel mange tema som disse forskriften ikke sier noe om, og som man må bli enige om privat. Slike saker kaller vi ofte “privatrettslige”, og nedenfor finner du noen eksempler på dette.
Enkelte grunneiere har eiendommer som er mindre enn minstearealet for arten, og lurer på om de for eksempel kan få en fellingstillatelse på rådyr et og annet hvert år. Her er det ikke noe fasitsvar, og dette er opp til jaktrettshaverne i valdet å bestemme.
Det er grunneier som har jaktretten dersom annet ikke er bestemt for eksempel gjennom jordskifte. Vedkommende kaller vi jaktrettshaver. For å jakte hjortevilt på egen eiendom, må eiendommen være en del av et godkjent vald. Det er kommunen som behandler søknad om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort og rådyr, og villreinnemnda behandler tilsvarende for villrein.
Kommunen eller villreinnemnda tildeler årlig fellingstillatelse til valdet, som sier hvor mange dyr som kan felles. Internt i valdet må man enes om fordeling av den tildelte kvoten mellom ulike jaktfelt, jaktlag eller jegere/grunneiere.
Ikke alle grunneiere jakter, og flere lurer på hvordan kjøttet skal fordeles. Dette er opp til jaktrettshaverne i valdet å bestemme privat. Noen løser det slik at alle får noe kjøtt hvert år, andre løser det slik at det gis en gitt sum penger per andel tellende areal som jaktrettshaver har, mens kjøttet selges.
Dersom to parter eier en eiendom sammen, kan de for eksempel eie en ideell halvpart hver. Om kun én ønsker å være medlem av et vald, kan likevel ikke halvparten av eiendommen meldes inn. Dette fordi inn en ideell andel ikke kan avgrenses til en fysisk del.
For et sameie hvor ikke annet er bestemt, kreves flertallsvedtak tilstrekkelig for innmelding eller utmelding av en eiendom i et vald, jf. sameigelova § 4. Dersom det er 50/50, viser vil til sameigelova § 7 som sier noe om hvordan dette skal avgjøres.
For grunneiersammenslutninger og lignende, er det tilstrekkelig med underskrift fra lovlig valgt representant. Bestemmelser om hvem som representerer sammenslutningen kan følge av vedtekter eller annet relevant regelverk.
Hjorteviltforskriften har en rekke årlige frister. Noen ganger lager valdet, grunneierlaget, bestandsplanområdet eller andre egne frister, såkalte “private frister”. Disse er gjerne er tidligere enn offentlige frister. For eksempel kan et valds vedtekter si at fristen for å trekke en eiendom ut av valdet er 1. mars, mens tilsvarende frist er 1. april i hjorteviltforskriften. Jaktrettshaver skal alltid forholde seg til alle fristene, både de private fristene og fristene i hjorteviltforskriften. Kommunen og villreinnemnda forholder seg imidlertid kun til de offentlige fristene.
En fellingstillatelse fra kommunen eller villreinnemnda gjelder i hele valdet. Det er ingen offentlige bestemmelser som sier hvordan antall dyr skal fordeles mellom jaktfelt i et vald, eller mellom grunneiere i et vald.
Det er mest naturlig å fordele fellingstillatelser i tråd med det tellende arealet. For elg og hjort blir det tellende areal for jaktfeltet, og for villrein og rådyr i samsvar med tellende areal for de respektive jaktrettshavere. I noen vald blir jaktrettshaverne enige om at det skal felles flere dyr i deler av valdet hvor hjortevilt gjør skade eller bidrar til trafikkfarlige situasjoner.
Hvem som skal gjennomføre jakten må man enes om på forhånd dersom det ikke er et felles jaktlag. Dette er spesielt viktig dersom det er flere jaktrettshavere enn fellingstillatelser.
Dersom valdet er en del av et bestandsplanområde, kan også fellingstillatelser benyttes i alle vald forutsatt at det er laget en skriftlig fellesjaktavtale.
Lurer du på hvordan fellingstillatelsene fordeles i ditt vald? Kontakt gjerne valdansvarlig representant og hør hva som er valdets vedtekter. Hjorteviltforskriften stiller ikke krav om at det skal utarbeides vedtekter for valdet, men av hensyn til privatrettslige forhold anbefaler vi likevel at vedtekter alltid utarbeides for et vald.
Bortleie av jaktrett
En grunneier kan avtale særskilt bortleie av jaktrett, men denne skal da være skriftlig, jf. viltloven § 28.
I enhver form for avtale om utleie av en eiendom til jakt på hjortevilt bør det komme tydelig fram om leietager kun leier muligheten til å utøve jakt på eiendommen, eller om vedkommende også gis fullmakt til å foreta administrative endringer, som for eksempel å melde en eiendom inn eller ut av et vald.
Viltloven § 28.(jaktrett for bruker, leie av jaktrett)
Overlater grunneieren sin eiendom til noen annen til bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre annet er avtalt. Forbeholder grunneieren seg jaktretten, kan jakt ikke drives på brukerens åker og eng i tiden fra og med 1. mars til og med 30. september.
Jaktrett kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når jaktretten følger bruksretten til eiendommen. På jordskifte kan det allikevel bestemmes at jaktretten fortsatt skal være felles helt eller delvis.
Avtale om særskilt bortleie av jaktrett skal være skriftlig. Gjelder avtalen for mer enn 5 år, skal leier og utleier sørge for at melding om leieforholdet med opplysning om vilkårene straks blir sendt kommunen.
Fremleie av jaktrett kan ikke finne sted uten samtykke fra den som har jaktretten etter § 27.
Kongen kan gi regler om forbud mot fremleie av jaktrett.
Overlater grunneieren til noen annen enn grunnens bruker å utøve jakten, er også eieren ansvarlig for økonomisk skade som jakten volder brukeren.
Reglene i denne paragraf om retten til jakt gjelder også retten til fangst.
Les mer i Lovdata: Viltloven
Fellesjaktavtaler
Forskrift om forvaltning av hjortevilt har retningslinjer knyttet til fellesjaktavtaler i § 19 Fellesjaktavtaler for elg og hjort og § 31 Fellesjaktavtaler for villrein:
For jakt i bestandsplanområder for elg og hjort kan fellingstillatelser gitt til et vald, benyttes i andre vald i bestandsplanområdet i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig avtale som viser hvilke vald og hvilke perioder fellesjaktavtalen gjelder for.
Fellingstillatelser gitt til ett vald kan benyttes i andre vald i villreinområdet, eller andre vald i villreinområder med felles bestandsplan, i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig avtale som viser hvilke vald og hvilke perioder fellesjaktavtalen gjelder for.