Dersom man finner et dødt hjortevilt i skogen skal man i de fleste tilfeller la naturen gå sin gang. Kommunen som viltorgan har ingen generell plikt til å ta hånd om, grave ned eller fjerne dødt hjortevilt. Kommunens rolle er i første omgang å besørge et ettersøk av skadd vilt og ivaretakelse av vilt som ressurs, samt å ta prøver for kartlegging av skrantesyke.
Alle fallvilt av elg, hjort, rådyr og villrein som er ett år eller eldre, skal testes for skrantesjuke. Dyret testes for skrantesjuke ved at hjerneprøve og svelglymfeknuter sendes til Veterinærinstituttet for undersøkelse.
Liten økonomisk verdi
Det er også andre tilfeller hvor kommunen, eller de som opptrer på vegne av kommunen, bør varsles, slik at man kan vurdere om noe bør gjøres med kadaveret. Dette kan for eksempel være dødt hjortevilt som ligger ved drikkevann eller som er til stor sjenanse for de som bor i området. Også i tilfeller hvor det er mistanke om sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, bør kommunen og mattilsynet varsles.
Verdien av fallvilt av hjortevilt er kommunens eiendom og tilfaller det kommunale viltfondet. Hjortevilt som er drept i sammenstøt med motorkjøretøy eller tog har i utgangspunktet ikke noen omsettbar verdi, og det kommunale viltfondet vil normalt ikke lenger hevde eiendomsretten til dette. Kommunen selv kan avgjøre dette.
Kommunen har heller ingen forpliktelse til å forestå fjerning av slike kadavre, da dette er noe som ligger under vei- eller banemyndigheten. På kommunale veier vil det naturlig nok være kommunen selv som må ta seg av dette arbeidet.
Fallvilt registreres i Hjorteviltregisteret
Uansett dødsårsak, er det i det offentliges interesse at fallvilt av hjortevilt registreres i Hjorteviltregisteret. Det er i utgangspunktet kommunene som er ansvarlig for å legge inn slike data, men også ettersøkspersonell kan få mulighet til å legge inn hendelser. Dataene i Hjorteviltregisteret danner grunnlaget for den nasjonale statistikken over dyr som død utenom jakt.
Godt samarbeid med vei- og banemyndigheter er nødvendig for å få tilgang til data om eventuelle påkjørsler. Alle som registrerer påkjørt vilt kan kartfeste ulykkesstedet i fallviltbasen i Hjorteviltregisteret. Dette er viktig for å få en oversikt over hvilke strekninger som er spesielt utsatte for ulykker.
Data fra påkjørsler kan brukes til å vurdere hvilke veistrekninger som trenger sikringstiltak. Med en god registrering både før og etter sikringstiltak er man i stand til å vurdere hvor godt avbøtende tiltak fungerer. Den beste evalueringen får man hvis alle trafikkulykker hvor hjortevilt er involvert, uansett utfall, registreres.