Hopp til innhold

Fakta om rådyr

Rådyr (Capreolus capreolus)

Rådyret er vårt minste hjortevilt, og regnes som en nykommer i norsk fauna.

Rådyrbukk. Foto © Per Jordhøy/NINA

Rådyrbukk. Foto © Per Jordhøy/NINA

For vel hundre år siden fantes bare en liten bestand noen steder i Østfold. I løpet av 1900-tallet økte bestanden sterkt, og i dag finnes rådyret mer eller mindre over hele landet, men nord for Saltfjellet er forekomstene ganske sporadiske. De største tetthetene finnes langs kysten fra Svenskegrensa i øst og fram til og med Vest-Agder, samt i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene.

Navnsetting

Voksne hunndyr kalles rå, geit eller rågeit. Voksne hanndyr kalles råbukk eller bare bukk. Dyr under ett år kalles kje eller killinger, men kalver eller lam blir også brukt. Ettårige geiter kalles smaldyr, men unggeit eller ungdyr brukes også av mange.

Rådyrgeit. Foto © John Linnell/NINA.

Voksne hunndyr kalles rå, geit eller rågeit. Foto © John Linnell/NINA.

Størrelse og vekt

Rådyret gir ofte det samme lette inntrykket enten det er en fullvoksen bukk eller en kalv. Om høsten er skulderhøyden for en kalv 60-65 cm, mens den for et voksent dyr er 70-75 cm. Den totale kroppslengden fra nese til halerota er 95-100 cm for kalver og 110-115 cm for voksne individer.

Vektene varierer en god del mellom år, og også gjennom året. Vekter på rådyr oppgis ofte som oppbrukket vekt eller passvekt (ca. 73 % av levende vekt), dvs. etter at indre organer er tatt ut, men før dyret er flådd. Når dyret i tillegg er flådd har vi slaktevekt (ca. 55 % av levende vekt).

Voksne dyr har en slaktevekt som vanligvis ligger mellom 13-20 kg. Voksne bukker veier ofte 5-10 % mer enn geiter av samme alder, mens åringer ofte veier et par kg mindre enn voksne dyr. Vektene er relativt stabile fra 2 år og oppover.

Reproduksjon og dødelighet

Det mest iøynefallende er at rådyret brunster om sommeren. Dette er bare mulig siden rådyret, som eneste hjortedyr, har såkalt forsinket implantasjon eller fosterutvikling.

Etter at egget blir befruktet i slutten av juli eller de første ukene av august, gjennomgår det befruktede egget bare noen få celledelinger før det går i ”dvale”. Rundt nyttårstider fester så egget seg til livmoren, og fosterutviklingen begynner.

Rådyret får normalt 1-3 kalver, vanligvis fra midten av mai til begynnelsen av juni. Allerede i sitt andre leveår blir både råbukkene og rågeitene kjønnsmodne.

Også rådyrbukken skiller seg fra de andre hjorteviltartene under brusten. Bukkene starter å hevde et revir så fort snøen er forsvunnet. Reviret forsvares normalt fra slutten av april eller begynnelsen av mai og fram til brunsten er over i august.

Rådyrets største naturlige fiender er rødreven og gaupa, hvorav rødreven i hovedsak er en trussel for små kalver på forsommeren. Snørike og kalde vintre bidrar til økt dødelighet hos rådyret.