Vanskelig å drive jaktturisme i Norge

Inntekter fra tradisjonelt jord- og skogbruk er dalende og stadig flere grunneiere ser derfor viltet som en potensiell tilleggsnæring.

– Politisk fokus på naturbasert reiseliv gjør at folk uten eget terreng også ser muligheter for å livnære seg av jaktturisme som såkalte jaktentreprenører.

Det forteller Camilla Jacobsen Eng som har skrevet master om kommersialisering av jakt på elg og hjort.

Hard konkurranse fra Statskog

I masteren har Jacobsen Eng hatt særlig fokus på de konfliktene som oppstår når noen lager næring av jakt. Det er nemlig ikke uproblematisk å sette i gang med jaktturisme, til tross for at interessen rundt næringa er stadig økende.

– Mange sliter med å få det til å gå rundt økonomisk. Arbeidskraften i Norge er dyr og det er vanskelig å konkurrere med de billige jaktkortene til Statskog, forklarer masterforfatteren.

Hun legger til at det er nødvendig at de private tilbyr noe ekstra, for å forsvare at de tar seg bedre betalt enn Statskog.

– Dette handler om at man tilbyr både god mat, komfortabel overnatting, guiding og ryddede poster. Dette er særlig viktig siden Norge har lavere vilttetthet sammenliknet med andre land som driver med jaktturisme.

Selger bygdesjela

I sitt studie snakket Jacobsen Eng med tretten ulike aktører fra hele landet, som alle hadde drevet med jaktturisme i minst fem år. Sju av disse var grunneier med store eiendommer. De seks andre var jaktentrepenører som i hovedsak leide areal av andre for å drive virksomheten.

Hun forteller at et par av aktørene hadde vurdert å slutte på grunn av stor motstand fra lokalmiljøet.

– I mange norske lokalsamfunn er jakt ekstremt viktig. Tanken om at jakta skal være billig og tilgjengelig for alle er helt grunnleggende.

– Den sees på som en fellesgode som ingen skal tjene penger på. Når noen selger jakt, blir det nesten som om de selger en bit av bygdesjela.

Jacobsen Eng utdyper at jaktturismevirksomhet for mange oppleves som et brudd på helt grunnleggende verdier og normer. Det oppleves som om de kommersielle aktørene setter seg selv og egen økonomisk vinning foran lokalsamfunnets beste.

– Folk er dessuten redd for at de selv skal miste retten til å jakte eller at de skal miste dyr. I tillegg frykter en del at kommersiell jakt vil ødelegge genene til bestanden gjennom at det bare jaktes på store trofédyr.

Rykter og baksnakking

Flere av aktørene opplevde at jaktvirksomheten ble utsatt for rykter og baksnakking på bygda. En entreprenør fortalte dessuten at han ble møtt med taushet og sure miner når han spurte lokale jegere om råd.

– For mange var ryktene og baksnakkingen en stor psykisk belastning. Det er tøft å bli tildelt rollen som skurk i et lite samfunn.

Jacobsen Eng forklarer at både grunneiere og jaktentreprenører ble møtt med negative reaksjoner. Grunneierne opplevde imidlertid mindre baksnakking.

– Antageligvis fordi de i kraft av sin eiendom hadde en annen sosial status i lokalsamfunnet i utgangspunktet.

Viktig å inkludere lokale krefter

Hun påpeker at ikke alle hennes intervjuobjekter ble møtte med motstand.

– Dette gjaldt særlig to entreprenører. Disse hadde sørget for å inkludere flest mulig fra start av, slik at virksomheten ble forankret i lokalsamfunnet. Det er nok den beste fremgangsmåten dersom man vil avverge konflikter.

Masterforfatteren legger til alle hennes aktører hadde holdt på en god stund og etter hvert opplevd større lokal aksept.

– Etter hvert går det seg gjerne til og når en person har startet opp med jaktturisme følger gjerne flere i bygda etter.

Kan bli viktig næring

Camilla Jacobsen Eng mener også at jaktturisme – tross sine utfordringer – kan bli en viktig næring i mange lokalsamfunn.

– Jeg tror vi får flere jaktentreprenører fremover dersom myndighetene viderefører satsingen på utmarksnæringer.

– Jaktturisme passer dessuten godt inn i trender i reiselivet med gårdsturisme og en dragning mot det som er genuint norsk.

Hun tror likevel ikke det vil være lett å skape næring av jakt i fremtiden.

– For å få det til å gå rundt økonomisk må du enten drive i stor skala eller ha et særdeles godt produkt. Det er dessuten vanskelig å tjene mye penger på privatpersoner. De som lykkes best har bedriftskunder.

Referanse:
Kommersialisering av elg og hjort – En studie av grunneiere og jaktentreprenørers opplevelser av muligheter og utfordringer, med vekt på konflikter med andre aktører.