Hopp til innhold

Hjort

Søkkvåte hjorter og jegere på Vasstronda

Søkkvåte hjorter og jegere på Vasstronda
Hardbalne vestlandsjegere lar seg ikke stoppe av dårlig vær ved jaktstart. (Foto: Egill J. Danielsen)

Møkkavær tar ikke jaktlysten fra hardbalne jegere. Dette er klissvåt hjortejakt. Med duften av kruttrøyk som krydder.

Regnet trommer på skifertaket når jegerne våkner til første jaktdag. Planen var egentlig sol og høyfjellsjakt etter hjorten. Men værdamene har varslet nedbør og vind. Mye regn i strie strømmer. Utenfor øser det ned slik det bare kan på Vestlandet. Jegerne ser seg nødt til å oppgi drømmen om 800 meters høyde, utsikt over Sognefjorden og T-skjorter på post.

Konsentrasjon på post er avgjørende når hjorten nærmer seg. (Foto: Egill J. Danielsen)

Konsentrasjon på post er avgjørende når hjorten nærmer seg. (Foto: Egill J. Danielsen)

– Vi får vel holde oss nede i dalen, kanskje vi skulle jakte Vasstronda i dag, foreslår Geir Helge Østerbø.

Hva passer vel bedre på en fuktig dag som denne? Vasstronda er navnet på det legendariske drevet rundt vannet i dalen som går gjennom jaktterrenget. Legendarisk fordi det er et av de eldste drevene til jaktlaget.

Vasstronda var tidlig i bruk, da hjortebestanden begynte å ta seg opp på 50- og 60-tallet her på sørsiden av Sognefjorden i Høyanger kommune. Drevet har også sus over seg fordi jaktlaget har tradisjon for skyte mange dyr i slengen, nærmest på stranda ved dette vannet. Rekorden er fra tidlig syttitall, da seks dyr falt i drevet.

Hjortefelle

I dag er det sju jegere, foruten journalisten, som legger i vei innover den trange dalen. Det første stykket forseres med hele jaktlaget på planet til nabobondens Toyota Hilux. Håpet er at lasteplassen skal fylles med hjort på returen.

Uansett, jegere eller hjort på planet, turen går med et nødskrik. Lang tid med regn har gjort traktorveien farlig gjørmete. De fire slitte hjulene finner så vidt feste. Men fram kommer vi, vel vitende om velsignelsen det vil være å ha bilen så langt inn i terrenget som mulig hvis det blir mange hjort i dag.

En drøy halvtimes gange seinere er vi framme ved vannet. Vasstronda ligger der som den alltid har gjort. Forhåpentligvis er det hjort her også.

(Reportasjen fortsetter under bildet)

En unkgolle endte sine dager her på Vasstronda. (Foto: Egill J. Danielsen)

En unkgolle endte sine dager her på Vasstronda. (Foto: Egill J. Danielsen)

Om dyrene er her, har de i teorien liten sjanse til å unnslippe. Det stupbratte fjellet skaper en effektiv felle, som lukker dyrene inne langs vannet. Kun i nordenden og sørenden av innsjøen kan de unnslippe.

Men hjorten kan være smart og slu, og opp gjennom årene har mang en dyktig bukk sluppet unna ved å smette mellom driverne. Likevel, dette drevet er av jaktlaget regnet å være ganske så bankers.

Slik får du tilgang til hjortejakt

Dyr i drevet

Etter en kort rådslaging om dagens framgangsmåte, er det klart at to jegere skal postere i den enden som ligger nærmest gården, eller ”heimste enden”, som sogningene sier. Her er det ganske smalt mellom den steile fjellveggen og vannet. Dermed må hjorten åpenbare seg for postskytterne om den vil forbi. Men vegetasjonen er nokså tett, og skytesektorene blir dertil trange.

– Dere klarer ta det som kommer av dyr, hvis de da ikke kommer helt nede ved vannkanten, forklarer Geir Sørebø i det driverne går mot båten for å ro til motsatt ende av vannet.

Vel på plass på post, går det ikke lenge før postjegerne hører de pulsdrivende ordene:

– Dyr underveis! Det er en kolle, spraker det på øret.

Denne hjorten snudde i dagens første drev, men ble felt av Geir Helge som i utgangspunktet var driver. (Foto: Egill J. Danielsen)

Denne hjorten snudde i dagens første drev, men ble felt av Geir Helge som i utgangspunktet var driver. (Foto: Egill J. Danielsen)

Driverne har gått på hjort allerede tidlig i jaget. Flere meldinger kommer om spor som går i riktig retning mot post. Postjegernes sanser er i høyeste beredskap nå. Slik er det å vente på hjorten. Man analyserer hver eneste lyd i terrenget. Var det et kvisteknekk? Kan det være dyret som kommer?

I dag er det er først og fremst vinden som truer jaktsuksessen. Makan til uforutsigbar og forredersk luftforflytning; Det ene øyeblikket kjenner postene jevn bris mot ansiktet. Det neste pisker regnet inn i nakken under sydvesten. Turbulensen som oppstår på grunn av terrengformasjonene gjør det vanskelig å planlegge jakta. Man må bare håpe det beste.

10 tips til bedre viltkjøtt

Ånden som går i skogen

Der! En skygge mellom trærne. Helt nede ved vannet, av alle steder. Nei, tre skygger!

Uvisst av hvilken grunn kommer hjortene på det minst vanlige stedet. Normalt pleier de trave på stien oppunder fjellet. Og det er her oppe postene er. Nå er dyrene flyktige skygger mellom trærne nede ved vannkanten på Vasstronda. Man kan ikke felle skygger i skogen.

Plutselig skjer nok en uventet vending: Det siste av dyrene, en enslig kolle, tverrvender og spurter tilbake der den kom fra. En av postjegerne er rask på radioen:

– Nå kommer en hjort tilbake! Følg med!

– Sett dere ned, en hjort har snudd, dirigerer Geir Helge som leder driverne.

Med ett er drevet snudd. Nå er driverne blitt poster. Den ustabile vinden gjør forhåpentligvis en god jobb med å jage hjorten tilbake. Etter et par minutter drønner det mellom fjellsidene. Ekkoet gjør lyden flere sekunder lang, der den blander seg med vindens sus i de steile bergene.

Meldingen kommer kjapt på jaktradioen fra Geir Helge:

– Det var en fjorkolle. Den ligger nede! Nydelig dyr uten melk i juret.

Mer skjer ikke i dette drevet. Noen dyr kom seg forbi postene, andre dyr snudde og stakk mellom driverne. Jegerne er sånn halvfornøyde når de samles til matpause ved den felte hjorten. Vasstronda pleier by på mer enn ett dyr.

Lær om ulike former for hjortejakt

Motsatt side

Men gutta og jentene vet håp. Vannet har to langsider, og en av dem er uprøvd.

– Vi får forsøke på den andre siden også, der det kom en bukk heim under fjellet i fjor, foreslår Terje Søreide.

Som sagt, så gjort. Mens trollkjerringer pisker mot vannflaten, ror jegerne over til andre siden av innsjøen. Om været er vått og dystert, er får det ikke ødelegge humøret til denne gjengen. Vestlendinger tåler litt vær, særlig når jakta er i gang, etter måneders venting og lengting.

– Nå kommer det til å falle minst fem dyr!

Kim Andre Osland er superoptimist i det drevet starter. Han aner ikke hvor sannspådd han er. Men hjortestien oppunder fjellet er rene autostradaen: Gjørmesvart og bred, med spor i alle retninger fra kalver og voksne dyr.

Det blir mange "pust-i-bakken-pauser" denne jaktdagen. (Foto: Egill J. Danielsen)

Det blir mange «pust-i-bakken-pauser» denne jaktdagen. (Foto: Egill J. Danielsen)

Enhver erfaren jeger kjenner vel følelsen av slike meldinger på jaktradioen. Lykke og spenning i herlig forening. Lufta dirrer av forventning  ettersom de fire driverne jobber seg mot postene.

Og på post sitter Terje, Geir og Silje med skjerpet hørsel, og journalisten med kamera klart. Krattet er såpass tett at det er en stor fordel å høre dyrene komme for å få forberedt seg for de raske skuddene som vil kunne trenges. Når kommer hjorten?

Hjorteføtter

Der! En helt ny lyd bryter plutselig regnets monotone tromming mot bakken: Pukk og stein som knaser og ruller uregelmessig. Det må være hjort. Snart hører vi også våte greiner og høye bregner som brøytes til side av tunge farkoster i skogen. Nå kan de ikke være langt unna!

Terje knyter hånda om framskjefet. Han har hevet geværet nesten opp i skytestilling. Pulsen dunker i brystet.

Brått kommer kolle og kalv til syne mellom bregnene. Dyrene flytter seg nervøst nedover skråningen. Fjellfoten stenger så de ikke kan løpe oppover. Er dyrene i fella nå?

Hjortene er bare 20 meter unna, men har ikke lokalisert oss. Likevel er det tydelig at de aner at noe ubehagelig er på gang. Dyrene stopper. Vegetasjonen er så tett at vi bare kan se hodene over bregnehavet.

Plutselig kommer nok ei kolle med kalv til syne oppe i krattet. De to traver nervøst. Stopper for hver tiende meter og speider. De stopper like ovenfor de to første dyrene, midt mellom Terjes post og naboposten. Sekundene føles uendelig lange. Fire hjorter står et par titalls meter unna. Dyrene roterer ørene i alle mulige retninger for å prøve å identifisere det ukjente. Akkurat nå står trekken jegerne bi. Det lukter stramt av hjort på post. Så skjer det:

Slik blir du jeger

Hjort etter hjort

Terje skyter. Han har funnet en åpning i krattet. Lenge før ekkoet har stilnet mellom fjellene runger skudd nummer to. Det er fra naboposten. To dyr går klask i bakken og et tredje drønn følger. Nok en hjort til jorden. Samtidig skvetter det siste dyret til og forsvinner inn i drevet igjen. Var det kalven?

Det er ikke tid til å dvele ved spørsmålet, for før kruttrøyken har lagt seg, dukker enda to hjorter opp på vei ned skråningen foran postene. Igjen er det kolle og kalv. Dermed fortsetter kanonaden. To skudd dundrer, og kolla skyter fram et titalls ukontrollerte steg før hun segner om og faller ned ut av syne i bregnekrattet. Kalven er vekk før jegerne får summet seg.

– Jeg tror to kalver har løpt tilbake i drevet, melder Terje over radioen.

(Reportasjen fortsetter under bildet)

Jan Erik Søreide, Geir Helge Østerbø og Kim Andre Osland lar gleden slippe løs etter vellykket jakt. (Foto: Egill J. Danielsen)

Jan Erik Søreide, Geir Helge Østerbø og Kim Andre Osland lar gleden slippe løs etter vellykket jakt. (Foto: Egill J. Danielsen)

– Pokker og! Vi må få tatt de to små hjortene, så de ikke går alene igjen! Hører dere? Alle må være klare! svarer Geir Helge fra driverne.

Kalvejakt

Nå sitter både drivere og postskyttere klare ikke mange hundre meter fra hverandre. De vet at godt kulefang er viktig for at en slik situasjon skal være trygg. Terrenget er heldigvis kupert med hauger og søkk, noe som gjør det greit å finne sikker bakgrunn for eventuelle skudd.

Det går noen minutter. Hvor er kalvene? Kan de ha stukket av usett? Eneste muligheten er at de kan ha løpt rett ned og fulgt stranda, noe som er lite trolig. De må være her.

Så følger to raske skudd ikke langt fra postene. Kim Andre er på radioen:

Å dra hjem sju hjorter på stien krever sin mann og kvinne. (Foto: Egill J. Danielsen)

Å dra hjem sju hjorter på stien krever sin mann og kvinne. (Foto: Egill J. Danielsen)

– Det var kalvene, de kom rett på meg. Jeg la ned begge to.

– Hvor mange dyr har vi nå, egentlig? Det er en av driverne som spør. Sju skudd har blitt løsnet i løpet av få minutter. Ikke lette å vite hva man skal tro.
Etter noen sekunders stillhet og opptelling, kommer meldingen:

– Seks hjorter er felt når nå kalvene ligger. Faktisk alle vi har sett!

Sammen med dyret fra tidligere på dagen, utgjør det sju hjorter på Vasstronda.

– Det tror jeg jammen må være ny rekord, utbryter jaktleder Geir på sambandet.

Fakta om hjort

 Slitet gjenstår

Om det er de varme rifleløpene som har fått regnet til å fordampe før det nådde jorden eller om det har vært et opphold i bygene vites ikke. Men tiden på post har utrolig nok vært relativt tørr. Når jegerne samles ved skrottene for å begynne slaktingen, åpner himmelens sluser seg igjen. Det er kaldt til å være så tidlig i jakten. Varmen fra innmaten er kjærkommen for dem som svinger kniven.

– Skal vi partere og putte i sekkene? spør Kim Andre.

– Nei, vi drar hjortene i dag. Det vil ta en evighet å stykke opp sju dyr her i skogen. Om vi drar dem, får vi renere kjøtt også, mener Geir Helge.

Som sagt, så gjort. Men ikke enkelt gjort. Det er minst en kilometer på kupert sti til pickupen der traktorveien slutter. Og ikke stort mer enn én mann pr hjort. Det lukter blod, svette og tårer av jobben som venter. Men sognejegerne går på med liv og lyst.

(Reportasjen fortsetter under bildet)

Når jegerne endelig har fått hjortene frem til pickupen er det begynt å skumre. (Foto: Egill J. Danielsen)

Når jegerne endelig har fått hjortene frem til pickupen er det begynt å skumre. (Foto: Egill J. Danielsen)

Noen timer seinere ligger kalvene på pickup-planet. Halvveis inn i terrenget har samtlige jegere verkende hender og rygger. Veidemennene er søkkvåte fra innerst til ytterst. Fem hjorter ligger på stien. Et par av dem har fått slitt av masse hår av slepingen; store hvite flekker av bart skinn er synlig. Det lukter våt hjort, blod og svette.

Stien er full av sølepytter. Vannet skvetter rundt dyreskrottene når de blir dradd av gårde. Heldigvis er det tidlig september og lenge lyst. Jegerne trenger hele dagen på å få dyrene til gards. Det koster å sette rekord på Vasstronda.

Derfor jakter vi hjort i Norge