Slik blir det nye kontrollkortet for villrein

Hvorfor har vi kontrollkort

Kontrollkort for jakt på villrein er et hjelpemiddel for forvaltningen av arten i de ulike områdene. For hver villrein som tillates felt i Norge finnes det ett offentlig kontrollkort. Kortet forteller hva slags kategori dyr som kan felles og hvilket vald fellingstillatelsen gjelder på.  Innsamling av kontrollkortene etter endt jakt bidrar til en god fellingsstatistikk for arten.

Mange grunner til endring

Kontrollkort for villrein har vært relativt uendret i flere tiår, og har inneholdt en blanding av offentligrettslige og privatrettslige bestemmelser. I starten av 2014 satte derfor Miljødirektoratet i gang en revisjon av kontrollkortene.

–Målet var å få ett felles kontrollkort for alle villreinområdene, og et som var mer rendyrket mot det offentligrettslige, dvs. kun det som følger av lov eller forskrifter, sier seniorrådgiver Ingrid Regina Reinkind i Miljødirektoratet.

Det var flere grunner til at Miljødirektoratet ville gjøre endringer på de eksisterende kontrollkortene foruten rendyrking av det offentligrettslige:

• Ønske om ett felles kontrollkort for alle villreinområdene i Norge.
• En effektivisering og kostnadsbesparelse av både bestilling, trykking og utsending.
• Inkludering av kjevelapp som medfører at jegeren ikke trenger å forholde seg til mer enn en lapp fra det offentlige.

Det er mange ulike privatrettslige regler, innsamlinger til ulike formål og andre tilpasninger i de 23 ulike villreinområdene i Norge. Dette ønskes heller løst gjennom jegerkontrakter eller ved andre skriv og avtaler fra den enkelte jaktrettshaver enn som tilpasninger på kontrollkortet.

–Vi har likevel satt av et åpent felt på baksiden av kontrollkortet hvor alle kan skrive inn opplysninger som er viktige for sitt område, bemerker Reinkind.

Helt nytt er det at kjevelappen er inkludert som en del av kontrollkortet. En kjevelapp kan brukes til å merke kjever som samles inn fra felt villrein. I villreinområder med organisert innsamling, for eksempel områder som deltar i det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt, sendes kjevene inn til analyse. Da snittes tenner for å kunne lese av nøyaktig alder på dyret. Det skal etterhvert tilrettelegges for at den enkelte jeger skal kunne finne igjen informasjon om dyret han har skutt i Hjorteviltregisteret. Kjevelappen inneholder også informasjon om hvor dyret er skutt, vekt og alder. Dette er også informasjon som kan brukes i forvaltingen. Utviklingen i gjennomsnittlige slaktevekter hos kalv kan for eksempel gi et godt bilde på endringer i hvordan dyrene har det i området ift mattilgang, sunnhet osv .

–Ved å inkludere kjevelappen som en del av kontrollkortet håper vi også på å øke oppslutningen om innsamling av kjever i områder som har dette, sier Reinkind.

 

Høring førte til endringer i forslaget

Miljødirektoratet mottok mange tilbakemeldinger etter at et utkast til nytt kontrollkort ble sendt på høring i vinter.

–Vi har mottatt tilbakemeldinger fra 12 villreinutvalg, fire villreinnemnder, åtte fjellstyrer, i tillegg til Norges fjellstyresamband og fjellstyra på Hardangervidda, statens naturoppsyn og noen andre interessenter. Det har vært gode tilbakemeldinger og flere punkter som har gått igjen. Etter høringen har vi tatt inn igjen momenter som viste seg å være nødvendig å ha med, eller at tiden ikke er moden for å ta bort enda. Det har også kommet inn forslag til bedre løsninger som er inkludert i kortet, sier Reinkind.

Slik blir det nye kontrollkortet

• hele kortet er snudd så det passer i en skriver som er egnet for formålet,
• det er satt av plass til stempel eller info ved kategori dyr,
• det er satt av plass til tekst om f.eks. samjakt,
• kjøttmerkelappen henger fortsatt med,
• kjevelappen er inkludert som en egen del av kortet.

 

 

Fra bestilling til jeger

Det er villreinnemndene som bestiller det antallet kontrollkort som behøves i hvert enkelt område. Kortene bestilles når nemnda legger inn fellingskvoten i Hjorteviltregisteret. Nemnda har siste frist for innlegging den 10. mai. Denne fristen er viktig da trykkeriet skal rekke å trykke kortene og sende de ut. Villreinnemnda har ansvaret for å sende kortene ut til valdansvalig representant som igjen skal sørge for at de riktige kortene blir sendt til jegerne som skal ut å jakte.