Hopp til innhold

Elg Vilt og trafikk

Sesongvariasjon i elgens aktivitet gjennom døgnet påvirker når og hvor den påkjøres

Artikkelen er hentet fra hjorteviltet-logo.png
Sesongvariasjon i elgens aktivitet gjennom døgnet påvirker når og hvor den påkjøres
Elgen er høy og tung og kan forvolde store skader på kjøretøy, sjåfør og seg selv når den påkjøres i trafikken. Foto: Christer M. Rolandsen

Mens elgen er mest aktiv i timene rett før solnedgang til rett etter soloppgang (tussmørke og mørke), og lite aktiv i timene med dagslys, er trafikkaktiviteten høy i perioden 07:00 – 22:00 gjennom hele året. Sannsynligheten for at en elg skal påkjøres kan derfor forventes å være høyest i den delen av året når trafikkintensiteten er høy i timene med tussmørke og mørke. På den annen side kan det også tenkes at høy trafikkintensitet avskrekker elgen fra å prøve å krysse veien. En slik barriereeffekt er lansert som en mulig forklaring på den lave påkjørselsfrekvensen av elg på enkelte høytrafikkerte veier i Sverige.

Basert på et stort antall elgpåkjørsler registrert i ulike kommuner, har vi nylig undersøkt i hvilken grad overlappende aktivitet i løpet av døgnet er en viktig forklaringsmekanisme for variasjonen i antall elgpåkjørsler i Norge. Påkjørslene er registrert med lokalitet, dato og klokkeslett, og gir derfor en unik innsikt i når på døgnet og året elgen påkjøres. I tillegg har vi kontrollert for forskjeller i bestandstetthet av elg og gjennomsnittlig trafikkintensitet i de ulike kommunene.

Resultatene viser at det er store forskjeller i antallet elgpåkjørsler i løpet av døgnet og at disse varierer med sesong og breddegrad. Som forventet finner vi at flest elg påkjøres ved daggry og skumring, og ved nattestid, mens færrest elg påkjøres på dagtid (Figur 1). Dette mønsteret er mest utpreget på høst og vinter, når flest elg påkjøres, og langt mindre uttrykt på sommerstid. Det er også en tendens til at forskjellene i antall påkjørsler mellom sommer og vinter er større i Nord-Norge enn i Sør-Norge.

Figur 1. Gjennomsnittlig antall elgpåkjørsler pr. kommune og år i forhold til klokketime. Data fordelt på måned og breddegrad. Mørkere stolper antyder påkjørsler i timer med tussmørke (når solen er fra 0-12° under horisonten). Data fra 7838 elgpåkjørsler i perioden 2007-2012.

Figur 1. Gjennomsnittlig antall elgpåkjørsler pr. kommune og år i forhold til klokketime. Data fordelt på måned og breddegrad. Mørkere stolper antyder påkjørsler i timer med tussmørke (når solen er fra 0-12° under horisonten). Data fra 7838 elgpåkjørsler i perioden 2007-2012.

Vi fant også støtte for at påkjørselssannsynligheten var spesielt høy i perioden når høy trafikkintensitet overlapper med elgens høyaktivitetsperioder. Ved samme trafikkintensitet var sannsynligheten langt større for at en elg ble påkjørt dersom dette var i perioder med tussmørke eller mørke enn om dette var i dagslys (Figur 2). Med andre ord er det grunn til å tro at sesongvariasjonen i påkjørselsfrekvens i det minste delvis skyldes at trafikkaktiviteten i større grad foregår i den mørkere delen av døgnet i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret. I tillegg kan dette forklare hvorfor forskjellene i påkjørselsfrekvens mellom sommer og vinter er mindre i sør enn i nord: I nord er det dagslys i nesten hele døgnet sommerstid og elgen vil være mest aktiv i de få timene med tussmørke midt på natten når trafikkintensiteten er lav. Motsatt vil mye av elgens aktivitet vinterstid foregå i mørke og tussmørke midt på dagen når trafikkintensiteten er som høyest. Forskjellene i påkjørselsfrekvens mellom sommer og vinter er mindre i Sør-Norge, i samsvar med at lysforholdene varierer mindre mellom sommer og vinter i denne delen av landet.

Alt i alt viser dette at varierende lysforhold gjennom døgnet er en viktig faktor bak variasjonen i antallet påkjørsler av elg mellom årstider og områder. Hovedgrunnen er sannsynligvis at elgen varierer i aktivitet gjennom døgnet i samsvar med endringene i lysregime. Mange studier har vist at elgen er mest aktiv i timene rett før og etter soloppgang og solnedgang, og følgelig vil den være langt mer aktiv i perioden med høy trafikk vinterstid enn sommerstid. I tillegg kan det være at også kjøreforholdene påvirker dette mønsteret ettersom det i tussmørke og mørke er vanskeligere å se en kryssende elg. Hvis dette var den eneste årsaken skulle vi imidlertid ikke forvente å se lavere påkjørselsfrekvens for en gitt trafikkintensitet på natten – når sikten er som lavest – enn i tussmørket på morgenen (Figur 2).

Figur 2. Sannsynligheten for at en elg skal påkjøres i forhold til trafikkintensiteten i fire døgnperioder: Dag (sol > 0° over horisonten), natt (< 12° under horisonten), daggry (demring) og skumring (sol 0-12° under horisonten). Grå sirkler viser gjennomsnittlig trafikkintensitet i den aktuelle perioden, mens stiplet vertikal linje viser gjenomsnittet for hele døgnet.

Figur 2. Sannsynligheten for at en elg skal påkjøres i forhold til trafikkintensiteten i fire døgnperioder: Dag (sol > 0° over horisonten), natt (< 12° under horisonten), daggry (demring) og skumring (sol 0-12° under horisonten). Grå sirkler viser gjennomsnittlig trafikkintensitet i den aktuelle perioden, mens stiplet vertikal linje viser gjenomsnittet for hele døgnet.

Til tross for at vi finner en effekt av lysforholdene, var effekten mindre enn hva vi i utgangspunktet forventet. Dette tror vi kan skyldes at høy trafikk ikke kun øker sannsynligheten for at en kryssende elg blir påkjørt, men at den også reduserer sannsynligheten for at elgen i det hele tatt prøver å krysse veien. Denne effekten ser vi antydninger til i figur 2, der sannsynligheten for å bli påkjørt faktisk synker med økende trafikkintensitet på dagtid og kveldstid. I disse døgnperiodene er trafikkintensiteten i gjennomsnitt høy, og det er sannsynlig at elgen i økende grad kvier seg for å krysse veien når intensiteten øker.

Elgen er en tilpasningsdyktig art og det har vist seg vanskelig å utvikle effektive tiltak som kan forhindre at den blir påkjørt på vei og jernbane. De mest effektive tiltakene så langt har vist seg å være bestandsreduksjon eller etablering av viltgjerder som hindrer elgen i å krysse. Disse tiltakene kan imidlertid ha uheldige økologiske konsekvenser (fragmentering av bestander) og kan føre til reduserte jaktinntekter for jaktrettshaverne (redusert bestand). Av den grunn er mange av den oppfatning at elgen bør få lov til å krysse veier og jernbane, og at innsatsen heller bør rettes mot å bevisstgjøre bilførere med hensyn til når og hvor ulykker kan forventes å inntreffe. Resultatene som framkommer i dette studiet viser at tidspunktene for elgpåkjørsler ikke er tilfeldige, men at de følger et forutsigbart mønster. Denne informasjonen kan benyttes i undervisningen av nye bilførere, og til utvikling av nye og mer fleksible varselskilt i risikoområder.

LES MER

Fliflet, H. R. (2012) Spatial and temporal variation in moose- (Alces alces) road crossings. Master of Science thesis. Department of Biology, Norwegian University of Science and Technology (NTNU).

Huseby, O. (2013) Spatio-temporal variation in moose-vehicle collisions: the effects of varying moose activity, traffic intensity and light conditions. Master of Science thesis. Department of Biology, Norwegian University of Science and Technology (NTNU).