Norske hjorteviltjegere blir stadig eldre

Ved jevne mellomrom kan man lese saker i media om hvordan den norske jegeren er en utdøende rase. Tall fra SSB viser likevel at det de siste ti årene har blitt 85 000 nye jegere – betyr det at krisen kan avblåses?

– I Statskog har vi ingen problem med å rekruttere nye jegere, men gjennomsnittsalderen på de som jakter blir stadig høyere.

Det forteller Jo Inge Breisjøberget som er fagsjef for jakt og fiske i Statskog. Han legger til at selv om det har blitt mange nyregistrerte jegere de siste årene, betyr ikke det at alle disse går på jakt.

– Det er mange som tar jegerprøven, men få av disse kommer seg faktisk på jakt. I Norge er det veldig mange kvinner som tar jegerprøve, og det er særlig mange av disse som faller fra.

Hos alle hjorteviltartene er det flere jegere over femti enn under tretti, men det er elgjegerne som er eldst med en gjennomsnittsalder på 47 år. Tall fra SSB viser dessuten at snittalderen er stadig økende, og i fjor var hele 45 prosent av elgjegerne over 50 år.

– Jeg er bekymret over utviklingen. Hvis vi sammenlikner de som jakter med befolkningen generelt, ser vi at jegerne har en langt høyere snittalder, forklarer Breisjøberget.

Flere årsaker

I følge Breisjøbeget er det flere årsaker til at den jevne jeger begynner å bli gråhåra. Økt urbanisering og færre ungdommer på bygda er blant annet en viktig faktor.

– Før var det vanlig at fedre, onkler og bestefedre tok med den yngre garde på jakt. Nå ser vi at jaktlagene i større grad består av en kompisgjeng i slutten av førtiåra. Det viktige overføringsleddet mellom generasjonene er med andre ord i ferd med å svikte, sier fagsjefen.

Han påpeker at dagens bygdeungdom på også har flere aktiviteter å velge i, slik at jakt lettere blir valgt bort. Elgjakt er dessuten en fritidssyssel som er både kostbar og tidkrevende, og Jo Inge Breisjøberget er enig i at det nok også påvirker snittalderen.

– Hvis du har familie med små barn skal du legge inn gode aksjer i heimen for å få lov til å fly i skogen hele høsten!

Lavterskel rådyrjakt

Statistikk fra SSB viser at ikke alle jegere eldes like raskt som elgjegerne. Rådyret er den hjorteviltarten som slår best an hos den yngre garde. I fjor var 37 prosent av de som jaktet rådyr under 30 år.

– Jeg tror det har sammenheng med at det krever mye mindre organisering å jakte rådyr enn elg. Du trenger ikke være del av et jaktlag eller tenke på hvordan du skal dra med deg dyret ut av skogen, forklarer fagsjef Jo Inge Breisjøberget.

Han legger til at Statskog nå åpner for salg av enkeltmannsjakt på elg, istedenfor å kreve avtale med jaktlag. Jaktretten selges som dagskort, og du bestemmer selv hvor mange dager du vil jakte. Det eneste kravet er bestått storviltprøve, og dermed blir elgjakta mer lik småviltjakta.

– Dette gjør at jakta blir både billigere og mindre tidkrevende, så vi håper det senker terskelen for de som har lyst til å prøve å jakte elg.

Breisjøberget legger til at Statskog også bør bidra med opplæringsjakt og fadderordninger – gjerne i samarbeid med Jeger- og fiskerforeninger.

– Vi ser at hvis folk først har prøvd jakt skikkelig, så har de lyst til å gjøre det igjen.

Viktige jegere

I fjor ble det skutt omkring 150 000 hjortevilt i Norge, og Jo Inge Breisjøberget legger vekt på at jegerne er svært viktige for å forvalte bestandene.

– I noen områder har du store rovdyr i tillegg, men i bunn og grunn er det vi jegere som regulerer bestanden av hjortevilt.

Han påpeker at rollen som bestandsforvalter gjør jegeren viktig også fremover.

– Det er grunn til å tro at vi i fremtiden må senke bestanden av elg og hjort i mange områder, og vi trenger jegere til å gjøre den jobben. Vi klarer oss lenge med de vi har nå, men hvis snittalderen fortsetter å stige blir det tynt i rekkene om tretti år.