Kan silofôring av elg redusere beiteskader?

Tekst: Karen Marie Mathisen, postdoktor ved avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Høyskolen i Hedmark, Evenstad. Andre forfattere; Skarpe, Christina, Milner, Jos (også HIHM) og van Beest, Floris, Aarhus Universitet

Elgfôring i Stor-Elvdal

Dalbunnen i Stor-Elvdal i Hedmark er et tradisjonelt vinterbeiteområde for elg,på grunn av lite snø og god tilgang på fôr om vinteren. Høy tetthet av elg på vinteren, fører til beiteskader på furu og påkjørsler på riksvei 3 og Rørosbanen. Enkelte grunneiere i Stor-Elvdal begynte så smått med silofôring av elg om vinteren 1989-1990. Etter hvert ble et system med fôringsplasser etablert hovedsakelig for å holde elgen unna veien og jernbanen. Men fôring av hjortedyr kan også brukes for å redusere beiteskader på skogen, med varierende suksess. Vi har undersøkt dette i Stor-Elvdal.

Hege Gundersen og medarbeidere undersøkte beitepress (% beita skudd av alle skudd i beitehøyde) og toppskuddsbeite på furu og gran i ungskog i ulik avstand til fôringsplasser i 1998 etter at fôring hadde pågått i ca. 10 år i Stor-Elvdal. Da var beitepresset på furu høyt nær fôringsplasser (< 200m radius) og avtok med økende avstand. Gran ble bare litt beitet nær fôringsplasser. Disse resultatene tydet på at man kan styre elgen unna ungskogsbestand med fôringsplasser.

Beitepress endret seg over tid

Imidlertid viste det seg at beitemønstret rundt fôringsplasser endret seg over tid. Da vi gjentok studiet etter at fôringen hadde pågått 20 år i 2008/2010 var toppskuddsbeite på furu høyt (ca. 60 %) i hele landskapet, ikke bare ved fôringsplassene. Nå hadde sonen med hardt beite rundt fôringsplassene økt i omfang til en radius opp til 500 m-1 km. Toppskuddsbeite på gran nær fôringsplasser hadde nå økt til nær 40 %, mens elgbeitepress på furu hadde gått ned i sonen nærmest fôringsplass (<200m) siden 1998. Dette var uventet, men kan skyldes at disse furutrærne er så hardt beita over lang tid at de nå er mindre attraktive for elgen. Beite på gran og bjørk var mest intensivt ved fôringsplassene, og mindre intensivt langt unna. Beite på rogn, osp, selje og vier var også høyt i hele landskapet.

Intensiteten av bruk av fôringsplassene hadde også økt. Dette tyder på at flere av elgene i Stor-Elvdal bruker fôringsplassene, eller de elgene som bruker dem står der lenger under vinteren. I Elgfôringsprosjektet fant de at ca. 3/4 av elgene brukte fôringsplasser. Ettersom antallet fôringsplasser hadde økt fra noen få til over 100, lå nå 95 % av skogen nærmere enn 7 km fra en fôringsplass. I tillegg hadde mengden fôr økt fra noen få siloballer til 1500 tonn silo i året.

Hvorfor har beitepresset økt?

Disse resultatene tyder på at selv om man kan tiltrekke elgen til fôringsplassene, er det vanskelig å styre elgbeitet. Furu var hardt beita i hele landskapet, uavhengig av avstand til fôringsplass. Dette kan skyldes at elgen beiter på furua i perioden før den trekker til fôringsplassene, for vi kan se fra GPS-merka elg, at når de bruker fôringsplasser holder de seg stort sett innen 1 km fra fôringsplasser. Elgen velger fôr av høy kvalitet først, før den tar det nest beste. Antakelig foretrekker elgen furutopper framfor silofôr av den kvaliteten som blir brukt. Det at elgen beiter gran på fôringsplasser kan tyde på at silofôret ikke tilfredsstiller elgens næringsbehov. En tidligere studie viste at ca. 1/4 av elgbestanden ikke bruker fôringsplassene, og det kan hende disse elgene beiter hardt på furu ellers i landskapet.

Det virker også slående, at selv om man har økt mengden tilleggsfôr over tid, at beiteskadene på landskapsnivå er nå høyere enn for 10 år siden. For å forklare dette, må vi se på forholdet mellom elgbestanden og tilgangen på naturlig fôr. Elgbestanden har vært nokså konstant i denne perioden, med mellom 550-700 elger skutt per år og en elgtetthet rundt 1,3 elg per km2. Derfor virker det ikke sannsynlig at fôring har ført til en tettere elgbestand. Men hvis vi ser på utviklingen av ungskogsarealene i Hedmark, som er den skogtypen som produserer mest elgfôr, så har andelen ungskogsareal per elg blitt redusert i samme tidsperiode. Det er også en tendens til at gran overtar istedenfor furu på tidligere furuboniteter. Vi tror derfor at økningen i silofôr har erstattet en nedgang i naturlig fôr. I til legg har furuskogen vært hardt beita over tid, noe som kan føre til lavere fôrproduksjon. Til sammen kan dette forklare at beitepresset er høyere i dag.

Elg, fôring og fôrtilgang

Konklusjonen må bli at før man starter med fôring, er det lurt å vurdere konsekvensene på lang sikt. Fôring har ikke redusert beiteskadene i Stor-Elvdal. Dette gjelder riktignok bare ett område, hvor mengden elg i forhold til naturlig fôrtilgang er høy. Studier fra andre områder viser også varierende effekter på beitepress, avhengig av kvaliteten på fôret og tettheten av hjortedyr. Dette studiet illustrerer også at informasjon om naturlig fôrtilgang, og hvordan dette endrer seg over tid er viktig når man skal forvalte elgstammen. Dette kan bedres ved å gjøre beitetakster over tilgjengelig fôr, ikke bare beiteskader. Et alternativ til silofôring, hvis man fortsatt ønsker å opprettholde en tett elgstamme, kan være å øke tilgang på mer attraktivt naturlig fôr f.eks. gjennom skogbrukstiltak.

 

REFERANSER

Mathisen, K. M., J. M. Milner, F. M. van Beest og C. Skarpe 2014. Long-term effects of supplementary feeding of moose on browsing impact at a landscape scale. Forest Ecology and Management, 314C, pp. 104-11.1 DOI: 10.1016/j. foreco.2013.11.037

van Beest, F. M., H. Gundersen, K. M. Mathisen, J. M. Milner, C. Skarpe 2010. Long-term browsing impact around diversionary feeding stations for moose in Southern Norway. Forest Ecology and Management, 259: 1900-1911.

Gundersen, H., H. P. Andreassen og T. Storaas 2004. Supplemental feeding of migratory moose Alces alces: forest damage at two spatial scales. Wildlife Biology, 10 (3): 213-223.

Milner, J. M., T. Storaas, F. M. van Beest og G. Lien 2012. Sluttrapport for elgfôringsprosjektet. Oppdragsrapport nr 1 2012. Høgskolen i Hedmark. http://brage.bibsys.no/hhe/bitstream/ URN:NBN:no-bibsys_brage_26766/1/ opprapp01_2012.pdf

Milner, J. M., F. M. van Beest og T. Storaas 2013. Boom and bust of a moose population: a call for integrated forest management. European Journal of Forest Research 132: 959-967.