Hopp til innhold

Elg Forskning

Hårløs elg GPS-merket i Finnmark

Hårløs elg GPS-merket i Finnmark
Den hårløse elgkua har gjennom vinteren blitt hyppig observert av lokalbefolkningen i Neiden. Foto © Knut Madslien/Veterinærinstituttet.

Ved hjelp av elgens eksakte GPS-posisjon skal lokale kontaktpersoner i Neiden oppsøke dyret jevnlig og rapportere til Veterinærinstituttet. Dermed kan forskerne følge elgens pelsutvikling og kroppskondisjon over en lengre periode.

Den hårløse elgkua har gjennom vinteren blitt hyppig observert av lokalbefolkningen i Neiden, og det har vært et stort lokalt engasjement for å finne årsaken til håravfallet. Elgkua har omfattende håravfall på ryggen, krysset og beina. De nakne hudområdene er dekket av tykke, tørre skorper og er skarpt avgrenset mot normal pels. Det skriver Veterinærinstituttet (VI) på sine nettsider.

Årsaken ikke klar

I løpet av vinteren 2014/2015 har det blitt observert en rekke elger med håravfall på Østlandet, men dette er den første elgen med omfattende hårtap som er rapportert fra Finnmark vinterstid. På Østlandet har pelstapet variert fra enkelte flekker bar hud til praktisk talt nakne dyr. Det er enda ikke klart hva som ligger bak.

– På Østlandet opplevde vi et utbrudd av håravfall hos elg vinteren 2006/2007, og dette gjentok seg i vinter. Vi holder alle mulige årsaker til håravfall åpne, selv om det har blitt en utbredt oppfatning – spesielt i media – av at det er hjortelusflua som har skylden.

Det forklarer Knut Madslien som er fagansvarlig for vilthelse ved Veterinærinstituttet. Han legger til at det er riktig at det har vært mye hjortelusfluer i pelsen på majoriteten av de hårløse elgene, men at det også er funnet tilsvarende mengder parasitter på elg med normal pels. I vinter fikk Veterinærinstituttet dessuten inn hårløse elger fra Stor-Elvdal uten hjortelusflue i pelsen, og Madslien sier det er viktig å ha et nyansert bilde på dette.

– Elgkua i Neiden hadde heller ikke hjortelusflue i pelsen, så årsakssammenhengen er trolig mer kompleks, sier Madslien.

I tillegg til GPS-merkingen ble det også tatt prøver av blod, hud og hår, som nå er sendt til Veterinærinstituttet for analyser. Det ble dessuten tatt bilder av elgen med IR-kamera (infrarød varmestråling) for å måle varmetapet fra huden. Viltforskerne på Veterinærinstituttet jobber nå med å kartlegge mulige årsaker til pelstapet.

I vinter ble det funnet elg med opptil 70 prosent naken hud på Østlandet. Foto © Jan Erik Olbergsveen

I vinter ble det funnet elg med opptil 70 prosent naken hud på Østlandet. Foto © Jan Erik Olbergsveen

Dyrevelferdsmessig problem

Omfattende håravfall er kritisk for elgen i vinterkulda og er et dyrevelferdsmessig problem.

– I starten bruker elgen ekstra kroppsreserver for å opprettholde normal kroppstemperatur når varmetapet øker fra den naken huden.

Det forklarte Knut Madslien da Hjorteviltportalen snakket med han om de hårløse elgene på Østlandet tidligere i vinter. 

– Etter hvert vil dyra kunne dø som følge av en kombinasjon av forfrysning og avmagring.

Den hårløse elgen i Neiden har ikke hjortelusflue i pelsen. – Årsaken til pelstapet er trolig mer kompleks, sier Knut Madslien i Veterinærinstituttet. Foto © Knut Madslien/Veterinærinstituttet.

Den hårløse elgen i Neiden har ikke hjortelusflue i pelsen. – Årsaken til pelstapet er trolig mer kompleks, sier Knut Madslien i Veterinærinstituttet. Foto © Knut Madslien/Veterinærinstituttet.

Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye pelstap en elg tåler før det blir et problem. Kanadiske forskere har imidlertid funnet ut at en elg på 230 kilo med 30 prosent naken hud, må fordoble forbrenningen for å opprettholde normal kroppstemperatur i 20 minusgrader.

Følg elgkuas bevegelser

Publikum kan om noen dager følge den hårløse elgens bevegelser, riktignok med fjorten dagers forsinkelse, ved å registrere en profil på nettsiden www.dyreposisjoner.no, deretter velge prosjekt «Hårløs elg» og individnummer «HOP-5922».

Veterinærinstituttet oppfordrer lokalbefolkningen om å melde fra om observasjoner av hårløse elger i Finnmark på vinterstid. De ber også om at elgjegerne «freder» den GPS-merkede elgkua i Neiden under elgjakta høsten 2015 og ber om forståelse for den viktige kunnskapen som skaffes fra denne elgen.