Anbefaler tunell under Hardangervidda

Forskerne i NINA har radiomerket villrein i det som er Norges største villreinområde og har sett på hvordan biltrafikken langs Rv7 påvirker villreinflokkene på vidda. Forskningen er utført på oppdrag fra Statens vegvesen.

Stortinget vedtok i 2003 at Rv7 skulle brøytes og holdes åpen vintertid, men kunne stenges i kortere perioder av hensyn til villrein. I vinter har den værutsatte veien, som er en av hovedveiene mellom Vestlandet og Østlandet, vært midlertidig stengt i én periode av hensyn til villrein, og det har vært fokus over lengre tid på hvordan trafikken påvirker reinen i området.

Kommer seg ikke forbi

GPS-merkingen av villrein i området har gitt forskerne i NINA et unikt innblikk i hvordan reinflokkene bruker Hardangervidda og hvordan de påvirkes av mennesker og naturgitte forhold.

– I det omfattende datasettet som er samlet inn ser vi at Rv7 har en tydelig negativ effekt på villrein ved at betydelige områder rundt og nord for veien ikke lenger blir brukt av reinsdyrene. Veien danner også en fullstendig barriere for reinens vandringsmuligheter mellom Hardangervidda og Nordfjella villreinområde, sier Olav Strand, forsker i NINA.

Det finnes ikke detaljerte GPS-data som viser hvordan villreinen brukte området før veien ble åpnet vinterstid, men det er kjent at reinsdyrene på Hardangervidda så sent som på begynnelsen av 1980-tallet vandret til Nordfjella for å finne ekstra vinterbeiter, da beitene på Hardangervidda var nedslitte.

Veier danner barrierer

Resultater fra tilsvarende forskningsprosjekter i andre villreinområder i Norge har dokumentert at veier forstyrrer og danner barrierer for reinens beite- og trekkmuligheter.

– Et typisk resultat fra de ulike undersøkelsene er at villrein unngår områder som ligger inntil fem kilometer fra veier. For eksempel viser tilsvarende data fra Rondane at fylkesveiene som krysser Rondane har redusert reinens vandringsmuligheter på tvers av veiene med cirka 68 prosent, forteller Strand.

Nytter å stenge

I det omfattende materialet har forskerne også vurdert reinens bevegelser i forhold til veier som er stengt vinterstid. Her ser man at reinsdyrene har en normal bruk av områdene etter stenging.

– Det er også eksempler på at reinsdyra bruker enkelte veistrekninger med forbud mot stopp og parkering til vandringsområder. Det er imidlertid en stor utfordring at vi ikke har tilgang på data som beskriver hvordan reinsdyrene brukte områdene før tiltak som stopp- og parkeringsforbud ble innført, forklarer Strand.

Se filmsnutt om villrein ved Rv7!

Ser løsning i tuneller

Både trafikken langs Rv7 og menneskelig aktivitet i nærområdene rundt veien fører til at reinen unngår disse områdene. Forskerne i NINA har også vurdert ulike driftsalternativer for veien og peker på at en permanent vinterstenging av veien raskt vil bli utfordret av lokale og regionale transportinteresser. Rapporten konkluderer derfor med at dagens ordning med midlertidig stenging av hensyn til villrein bør videreføres inntil man har etablert andre og mer bærekraftige løsninger.

Hensynet til villreinen og et ønske fra publikum om å holde veien åpen vintertid, gjør at forskerne anbefaler at det satses på tunell på strekningen.

– Etter vår vurdering vil løsninger som omfatter flere korte tuneller, eller helst én lang tunell, gi robuste vinn-vinn situasjoner for både villrein og bilister. Det vil åpne beiteområder og vandringsruter for villreinen og gi en mer stabil og forutsigbar trafikkavvikling mellom øvre Hallingdal og Hardanger, forklarer Strand.

Han trekker fram flere eksempler fra andre områder hvor tuneller ser ut til å ha en positiv effekt for villrein. På Bergensbanen fungerer Finsetunellen som et viktig vandringsområde, og GPS-merkede reinsdyr har også brukt tunelltakene på Dyrskartunellen (E134) og Geitryggtunellen (Rv50), selv om disse ikke fremstår som funksjonelle vandringsområder.

Bør fortsatt stenges midlertidig

Fram til mer langsiktige løsninger, som tuneller, er etablert, anbefaler forskerne at ordningen med midlertidig stenging av Rv7 videreføres. Rv7 har så langt vært stengt to ganger av hensyn til villrein, og da den stengte sist vinter var det tydelig at dette reduserte forstyrrelsene og hadde en positiv effekt.

Reinsdyrene beitet helt inn mot Rv7 mens veien var stengt, selv om ingen av flokkene med GPS- merka reinsdyr krysset over veien. Erfaring fra vinterstengte veier andre steder i landet viser at reinsdyr har en normal bruk av vinterbeiter i nærområdene til veiene når de er stengt.

– Dagens ordning med midlertidig stenging av Rv7 vinterstid er et kompromiss mellom hensyn til samferdsel og hensyn til villrein. Erfaringsgrunnlaget med ordningen er så langt for lite til å kunne konkludere, men på sikt kan den uansett ikke betraktes som en bærekraftig og robust løsning, sier Strand og utdyper:

– Ordningen legger beslag på ressurser til overvåking av villreinen og fører også til motorferdsel i beredskapssonene rundt veien. Reinen forstyrres også i forbindelse med radiomerking. Mange trafikanter vil heller ikke være særlig fornøyde med at veien i framtiden kan bli stengt oftere og over lengre tid når de skal over fjellet, forklarer Strand.

Foreslår flere forbedringer

Hvis ordningen skal videreføres, anbefaler forskerne i NINA flere tiltak for å gjøre den mer effektiv. Det inkluderer blant annet løsninger for raskere og mer effektivt oppdaging og varsling av reinflokker som nærmer seg veien, hurtigere stenging av den, redusert motorferdsel, og at man om mulig avventer brøyting mens veien er stengt for å unngå forstyrrelser. Videre at man også kartlegger omfanget av kiting og annen ferdsel i området, som kan forstyrre reinen.

Forskerne anbefaler videre at det bør utarbeides en plan for hvordan området mellom Bergensbanen og Hardangervidda skal beholdes som leveområde for villrein.

– En slik plan bør forankres, slik at den får oppslutning blant de fleste brukerne av området og ta utgangspunkt i eksisterende bestandsplaner og handlingsprogrammene i regionale arealplaner. Det vil kunne legge grunnlag for en mer robust og bærekraftig driftsløsning på Rv7, som på sikt kan erstatte regimet med midlertidig stenging, avslutter Strand.