Aktivitetsmønstre hos rådyr, gaupe, rev og mennesker – studert med viltkamera

Dyr er aktive når de skal søke etter og fange føde, i tillegg til reproduktiv aktivitet og eventuell forsvar av et område. Planteetere bruker mye tid på beiting siden de lever på lavenergi føde. De vil kunne dra nytte av å være mest aktive i perioder når rovdyrene er mindre aktive eller når ulike forhold gjør det enklere å oppdage rovdyra i tide. På samme vis kan vi anta at rovdyrene vil ha fordel av å justere sine aktivitetsmønstre til perioder når byttedyrene er aktive og jaktforholdene er gode. Det er en form for gjemsel der byttedyret spiller med livet som innsats, mens rovdyret vinner eller taper et godt måltid mat.

De viktigste predatorene på rådyr sør i Skandinavia er foruten mennesket, rødrev og gaupe. Dyrepredatorene utgjør en trussel for rådyrene hele året, mens mennesker er begrenset av jaktsesongen. På dagtid er det god sikt og dermed enklere for rådyrene å få øye på rovdyr på lengre avstand. Dette gjør det kanskje mindre attraktivt for rovdyr å jakte i dagslys, samtidig som rovdyrene også unngår mennesker på dagtid. Nattemørket gjør det lettere for rovdyra å snike seg innpå byttet sitt. Kanskje kan månelys endre disse forutsetningene for jakt på natta og dermed påvirke aktiviteten til både predatorer og byttedyr?

Figur 1. Aktivitetsmønster hos rådyr

Figur 2. Aktivitetsmønster hos gaupe

Figur 3. Aktivitetsmønster hos rev

Figur 4. Aktivitetsmønster hos mennesker.

Tradisjonelt har dyrenes aktivitetsmønster blitt studert gjennom direkte observasjon eller gjennom bruk av ulike typer radio- eller GPS-sendere. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har siden 2011 testet ut om viltkamera kan være et supplement til den tradisjonelle snøbaserte overvåkinga av familiegrupper av gaupe. Viltkamera har vært utplassert på 180 ulike lokaliteter i to studieområder på begge sider av Oslofjorden. Kameraene har vært innrettet for å fange opp gauper, men studiet har også generert data på en hel rekke andre arter. I løpet av 64 989 «kameradøgn» har kameraene registrert 20 667 ulike passeringer av dyr, hvorav
284 passeringer av gaupe, 2877 av rev, 3570 av rådyr og 1380 av mennesker. Alle bilder av mennesker blir slettet umiddelbart, mens bilder av alle andre arter kan ses på nettsiden http://viltkamera.nina.no/. Vi har her undersøkt døgnaktiviteten til rådyr, og de viktigste predatorene gaupe, rev og mennesker ved hjelp av disse viltkameraene. Vi beskriver her de ulike artenes aktivitetsmønster, og hvordan de påvirkes sesong, månelys og kanskje av hverandre.

Foto © John Odden/Hjorteviltet

Rådyr mest aktive i skumringen

Rådyrene var ikke uventet mest aktive i skumringen gjennom hele året, men de hadde et høyere aktivitetsnivå på dagtid enn forventet (Figur 1). Gaupa var også skumringsaktiv, med 2 aktivitetstopper mellom klokka 02 og 04, samt 18 og 22 (Figur 2). Reven var i all hovedsak nattaktiv, med høyest aktivitet mellom kl 17 og 08 (Figur 3).

Mennesker var mest aktive på dagtid mellom 08 og 20 (Figur 4). Hvis vi antar at rådyret er mest utsatt for predasjon når de er aktive, så kan dette aktivitetsmønstret kanskje skyldes at rådyret til en viss grad unngår sine dyrepredatorer ved å opprettholde et relativt høyt aktivitetsnivå på dagtid. Kanskje er det også sånn at gaupa forsøker å synkronisere sine aktivitetstopper med rådyrets, og samtidig unngå mennesker på dagtid? En årsak til at reven er mest aktiv på natta kan likeledes være å unngå predasjon fra både mennesker og gaupe.

Effekter av månelys

I motsetning til det vi hadde forventet var rådyrene mest aktive når det var månelys. Rev og gaupe var også mer aktive når det var månelyse netter, men responsen var ikke like kraftig som for rådyr. En mulig forklaring på dette mønsteret kan være at månelys er en fordel for rådyr da det er enklere for rådyret å se predatorene.

Mange jegere og andre friluftsentusiaster bruker i dag viltkamera for å få et glimt av dyrelivet i sine omgivelser. Dette studiet viser at viltkamera også kan gi et vell av opplysninger om de ulike artenes økologi, og metoden blir i økende grad brukt i moderne viltforskning verden over.